Hver gang jeg får hjem & skole bladet bruker jeg god tid på å lese bladet. Som mor til barn i grunnskolen og vidergående finner man alltid tips til hvordan man kan bli bedre forelder, og hva man hjemme kan gjøre for å følge barna opp i skolehverdagen.
I det siste bladet var tema: dialog i skolen. På en av de først sidene sto det en artikkel som jeg begynte å lese. Den het " Den dialoge meldingsboken". Nettet har overtatt for papir meldingsboken. Nå legges alt ut på hjemmesiden til skolene. Ukeplan, månedsinfo og annen info. Er eleven borte eller skal bort, sender vi en mail eller sms til læreren. Finner ikke eleven ukeplanen kan vi gå på nettet og skrive ut en ny.
Da min sønn gikk i barnehagen hadde de lunsj en gang i måneden hvor alle barna tok med seg et pålegg. Vi fikk et skriv sammen med månedsplan, hva hver unge skulle ta med seg. På et foreldremøte var dette et tema fordi mange glemte av pålegget. Forslaget fra barnehagen var at de skulle sende ut sms dagen før hva hver enkelt skulle ha med seg. Jeg syntes dette var å gå litt vel langt. Vi som foreldrer har ansvar for å følge opp barna i barnehagen.
Dette er noen år siden, men hvis vi ser på dagens smsbruk blir vi minnet på nesten alle avtaler vi har. Vi får påminning på tannlegetime, helsestasjon, foreldremøter og andre avtaler.
Er det slik vi ønsker at komunikasjonen med hjemmet skal bli? Kanskje med bruk av sms og mail trenger vi ikke foreldremøter og utviklingssamtaler lengre???
Gratulerer med tantepia!
SvarSlettDet kan nok hende at du trekker bruken av digitale hjelpemidler vel langt hvis det skal være slik at foreldrene ikke trenger å forholde seg fysisk til skolen på et eller annet vis - selv om kanskje noen kunne ønsket det. Her er det snakk om å finne en middelvei som de fleste kan bli fornøyd med. Mange ganger kan både SMS og e-post være effektive kommunikasjonsmidler mellom skole og hjem, men per i dag bør ikke slik kommunikasjon erstatte det fysiske oppmøtet til eksempelvis utviklingssamtaler. Dog har vi jo per i dag muligheter for å bruke Skype og andre kommunikasjonskanaler (også innen de ulike læringsplattformene), og etter hvert kan kanskje slik kommunikasjon bli aktuelt i enkeltstående tilfeller.